Paviljongen er en tradisjonell, frittstående arkitektonisk trekonstruksjon. Det er et lite ly som vanligvis er bygget langs stier for å gi et hvilested for fotgjengere. På grunn av sin lette form, fleksible materialvalg og tilpasningsdyktige plassering, er den mye brukt i landskapsarkitektur. Disse strukturene-består ofte i hager eller parker som åpne tilfluktsrom for et pusterom fra varmen-består vanligvis av et tak støttet av en rekke søyler.
I hovedsak er en paviljong et tilfluktsrom designet for å tilby folk et sted å hvile eller søke tilflukt fra regnet. Disse strukturene er vanligvis konstruert i hager, parker, langs veikanter eller i naturskjønne områder, og har et tak støttet av søyler og kommer i en lang rekke former-som fire-sidig, seks-sidig eller åtte-sidig konfigurasjon.
Paviljonger er konstruert med spesifikke materialer, og de iboende egenskapene til disse materialene påvirker uunngåelig den arkitektoniske formen og stilen til strukturen. Følgelig er den kunstneriske utformingen av en paviljong til en viss grad bestemt av materialene som er valgt for konstruksjonen. Gitt de varierende egenskapene til forskjellige materialer, har paviljonger bygget av forskjellige stoffer hver sine egne unike og særegne egenskaper; men samtidig er de alltid begrenset av de spesifikke egenskapene til materialene som brukes.
